Raffinering av råolje, og separasjon av olje og gass
Råolje er en blanding av mange forskjellige hydrokarboner, og kan bestå av varierende mengder svovel, nitrogen, metaller og andre forurensninger.

Sammensetningen av hydrokarboner i råolje varierer fra forekomst til forekomst. Fargen kan variere fra svart til brunt og til nesten gul. Jo mer tykkere den er, f.eks mer forurensninger. Jo, mer tynnere den er, jo høyere kvalitet kan den ha.

Generelt om destillasjon: destillasjon er en prosess som brukes for å skille stoffer med forskjellig kokepunkt eller flyktighet (flyktighet betyr at et stoff fordamper lett) Det stoffet med høyest kokepunkt eller minst flyktighet, er derfor stoffet med høyest konsentrasjon i dampfasen enn i væskefasen. Når dampen kondenserer er det en høyere konsentrasjon i kondensatet enn i den originale fasen. Det mest flyktige stoffet blir derfor oppkonsentrert ved destillasjon.

Destillasjonsprosessen er den mest vanlige separasjonsprosessen i den kjemiske industrien. I blant annet plastproduksjonen benyttes destillasjon til å framstille rene råmaterialer som senere foredles videre til ulike ferdigvareprodukter. Ved destillasjon spaltes også luft til nitrogen og oksygen, denne prosessen skjer under svært lave temperaturer.

Fraksjonert destillasjon; for å kunne bruke oljen, deles den opp i forskjellige kokepunktsintervaller og fraksjoner. Det foregår i oljeraffinerier, som består av mange forskjellige prosessenheter. Vi har f.eks oljeraffineriet Esso Slagentangen, som vi har besøkt (http://taf-jonathan.blogspot.com/2010/09/esso-slagentange-i-horten.html)


Svovel og andre forurensninger blir fjernet og fraksjonene blir omstrukturert.

Den tyngre og tyktflytende oljen består av molekyler med mange karbonatomer, f.eks har vi tungoljen (asfalt eller lignende) som går ned i bunn. I motsetningen har vi den tynne, lette og mer flyktige oljen som går opp i toppen. Den består av molekyler med få karbonatomer, da har f.eks bensin og nafta.

Krakking
En viktig prosess hvor, de store molekylene brytes til mindre slik at man får større utbytte av f.eks de lette produktene som bensin og nafta.

Forklaring fra wikipedia: Krakking (engelsk Cracking) er en prosess som gjøres med restene etter raffinering av råolje. Det omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk krakking, katalytisk krakking eller katalytisk hydrokrakking.

Tung olje med store molekyler varmes opp, i noen tilfeller under høyt trykk. Dette fører til at molekylene kolliderer hardere og oftere med hverandre enn ved normale forhold. På denne måten river de hverandre i stykker, og det dannes nye molekyler med kortere molekylkjeder.

Ved termisk krakking oppvarming spaltes store organiske molekyler til mindre, og dobbelt- og trippelbindinger brytes slik at forbindelsene mettes. Det er vanlig å holde temperaturen ~800 o og trykket også høyt.

Krakking produserer mer av de lette oljefraksjonene, som nafta og bensin. Prosessen etterlater også kull i fast form, såkalt petroleumskoks, som brukes til produksjon av industrielle anoder, eller som brennstoff i industrien. Produktene er oftest svært svovelholdige, og inneholder også ofte andre miljøgifter.

Reformering
Katalytisk reformering, viktige prosesser som destillatene må gjennomgå for og få ønsket kvalitet på produktene. Her blir hydrokarbonene omstrukturert slik at de får høyere oktantall. (Da øker bensinens evne til og tåle høyere trykk og temperatur uten å selvantenne)