Reservoar og utvinningsstrategi

De lagene som inneholder olje og gass i Statfjord­feltet, ligger på mellom 2.500 og 3.000 meters dyp. De olje- og gassførende sandstenlagene er alle fra juratiden, det vil si for om lag 150 millioner år siden. Reservoarene er bygget opp av sandsten i Brentgruppen, Cookformasjonen og Statfjordformasjonen. Brentreservoaret produserer med trykkstøtte fra alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Statfjordformasjonen produserer med trykkstøtte fra vanninjeksjon og supplerende gassinjeksjon i den øvre delen og VAG-injeksjon i den nedre delen. Utvinningsstrategien for Cookformasjonen er basert på å fase inn brønner som alt går gjennom reservoaret, eller bore eksisterende brønner dypere. Injisering av gass og vann for å holde trykket oppe i reservoarene har vært en viktig del av utvinnings­strategien. Sammen med et omfattende program for boring etter lommer av gjenværende olje, har injiseringen bidratt til at utvinningsgraden er blitt mye høyere enn det som var forventet da feltet ble bygget ut.


Hydrokarboner

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem.

Karbon har 4 «ledige» plasser til å binde seg med andre stoffer, mens hydrogen har én «ledig». Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer:

• Aromatiske, som har en karbonring – eks Benzen. 
• Mettede hydrokarboner, som også kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene. 
• Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel eller trippelbinding mellom karbonatomene og deles inn i alkener og alkyner